Naturvett for klatrere: Ta vare på klatrefeltene våre

Å være klatrer handler ikke bare om å kjenne på pumpen i underarmene og jakte på neste utfordring i fjellveggen. Det innebærer også et ansvar for å ta vare på den fantastiske naturen som gir oss alle disse klatreopplevelsene. Likevel kan vi av og til glemme at sporene vi setter igjen, enten fysisk eller lydmessig, kan sette varige merker i et sårbart økosystem. Her kommer noen råd om hvordan du som klatrer kan vise litt ekstra kjærlighet til klippene – og alt som lever rundt dem.

1. Hvorfor naturvett er så viktig

La oss være ærlige: Naturen er ikke bare “kulissene” rundt deg mens du henger i en tynn taubit langt over bakken. Den er en levende helhet med planter, dyr, insekter og alt mulig annet som faktisk var her lenge før du bestemte deg for å knekke klippekoden. Dersom vi ikke tar vare på miljøet, kan det føre til begrenset tilgang til klatrefelt, ødelagte stier, irritasjon fra grunneiere og – verst av alt – ødeleggelse av sårbare arter og habitater.

I Norge (og stort sett overalt ellers) henger klatreområder ofte sammen med vernede naturområder eller privat eiendom. Uvettig ferdsel i fjellet kan resultere i stengte områder og strenge forbud. Det vil si at du kanskje mister “ditt” favorittfelt fordi en håndfull klatrere ikke gadd å ta med seg søppelet sitt. Kjedelig, ikke sant?

2. Søppel og annet avfall

Det aller viktigste – og egentlig ganske åpenbare – er å ikke la søppel bli liggende igjen. Du skulle tro at dette var en selvfølge, men gang på gang dukker det opp plastemballasje, nedgnagde matrester og gamle kalkposer. Her er noen enkle retningslinjer:

• Ta alltid med pose til søppel: Ha en liten pose i sekken, så har du et sted å putte tomme energibar-papirer, bananskall eller annet avfall.
• Ikke la biologisk avfall ligge: Selv om bananskall og epleskrotter brytes ned etter hvert, vil det ta lang tid og kan tiltrekke uønskede dyr eller insekter (og irritere grunneiere).
• Vær et forbilde: Ser du andres søppel? Plukk det opp. Sykt kjedelig, men nødvendig.

Husk at det er utrolig mye hyggeligere å klatre i et rent område, og du slipper å bli sett på som en miljøskurk. Win-win.

3. Respekt for dyrelivet

Klatring foregår som oftest i bratte, ville områder – perfekt for fugler og andre skapninger som liker seg i bratte reir. Fugler, spesielt rovfugler, har ofte reir i klippevegger. Hvis de blir forstyrret i hekkesesongen, kan det føre til at de forlater reiret eller til og med skader ungene sine. Det er ingen som vil ha på samvittigheten.

Tips:

• Undersøk lokale reguleringer. Ofte finner du informasjon på nettsider til klatreklubber, Naturvernforbundet eller i klatreføreren om eventuelle midlertidige ferdselsforbud.
• Hold avstand hvis du ser reir. Du trenger ikke klatre over stakkars fuglemamma bare for å “kjøre en mega-epic route.”
• Vis hensyn til dyre- og planteliv generelt, ikke bare fugler. Insekter, krypdyr og floraen i området er også en del av helheten.

4. Stier og slitasje

Hvis du har klatret en stund, har du sikkert sett at noen felt har tydelige stier som er tråkket opp over tid. Disse stiene er der for en grunn: De holder ferdselen konsentrert og reduserer slitasje på vegetasjonen rundt. Med andre ord er det bedre å følge en godt opptråkket sti enn å tråkke opp en ny “snarvei” for å spare to minutter.

Hvorfor dette betyr noe:

• Vegetasjon er ofte skjør, spesielt på berggrunn der jordsmonnet kan være tynt.
• Når flere folk går utenfor stien, ødelegges planter og røtter. Dette kan føre til erosjon, noe som gjør området utrygt og stygt.
• En tydelig sti gjør det enklere for nye klatrere å finne frem, og reduserer risikoen for at noen tramper inn i sårbare områder.

5. Støynivå og hensyn til andre

Klatring kan være en super gledesfylt aktivitet, og noen ganger må man bare “woohoo!” når man har klippet ankeret på en skikkelig pumpende rute. Men husk at ikke alle rundt deg nødvendigvis digger å høre på konstant brøling og entusiastiske banning. Det kan være turgåere, barnefamilier eller andre klatrere som ønsker å oppleve roen i naturen.

• Kommunikasjon: Klart du må rope for å kommunisere mellom sikrer og klatrer, men du trenger ikke drøvtygge fancy banneord på full guffe hele dagen.
• Musikk: Musikk på crag kan være kult, men ikke sikkert naboen din på ruta ved siden av deler samme musikksmak. Vis hensyn.

6. Forholdet til grunneiere og lokalbefolkning

Mange crag i Norge ligger på privat grunn, og tilgangen er basert på grunneiers velvilje. Tråkker vi for mye rundt på avlingene, parkerer uten tillatelse eller etterlater oss søppel, er det fort gjort at grunneier sier “stopp en halv” og stenger området for alle klatrere.

• Parkering: Følg skilting, og ikke parker på private jorder eller foran innkjørsler.
• Vis respekt: Si hei når du treffer lokalbefolkning, og spør om lov hvis du er usikker på om du er på privat område.
• Vær en god ambassadør: Hvordan du oppfører deg kan påvirke hvordan lokalbefolkningen ser på klatrere generelt. Da er det ekstra viktig å opptre ryddig, vennlig og respektfullt.

7. Avsluttende tips og oppsummering

Å ta vare på naturen rundt klatrefeltene er egentlig ikke så komplisert. De fleste av disse prinsippene handler om sunn fornuft og litt ekstra omtanke. Du behøver ikke være en botaniker eller en dedikert naturverner for å skjønne at det å plukke opp søppel, respektere dyrelivet og tråkke på stier er ganske selvsagt.

Likevel er det forbløffende hvor lett det er å glemme de enkle prinsippene når du bare vil raskest mulig bort til ruta du har gledet deg til. Da er det fint å ha en påminnelse:

• Planlegg og forbered deg: Sjekk lokale reguleringer og værmelding før du drar.
• La naturen få være i fred: Ikke ødelegg vegetasjon, og hold avstand til reir og dyreliv.
• Ta med alt av avfall: Samt plukk opp andres søppel om du har kapasitet.
• Vis hensyn til andre: Både mennesker og dyr. Ikke vær den som ødelegger for resten.

Klatring skal jo være gøy, og skal det fortsette å være tilgjengelig for alle, trenger vi at hver enkelt klatrer tar ansvar. Så neste gang du er på vei til et idyllisk klatrefelt, husk å pakke med deg litt sunn fornuft (og gjerne en ekstra søppelpose). Med litt naturvett blir klatredagen enda bedre – og du kan være stolt av å ha gjort ditt for å bevare landets vakreste lekeplasser for klatring.